torsdag 31. desember 2009
I stilbildet: Afrikansk inspirasjon
Jeg så Avatar forleden - fantastisk! Ingen stor overraskelse at moteikonene lar seg inspirere av en visjon så ny, men med røtter i Afrika. Se Designing to an Afro Beat, www.nytimes.com/2009/12/31/fashion/31AFRICA.html?_r=1&hpw
2010 - mitt år uten nye klær
Syv store søppelsekker. Det er hvor mange klær vi hadde på vei til fyllingen. Og det bare fra to voksne: femåringens brukte klær går i arv til våre voksne datters to små barn.
Syv store søppelsekker. Syv store søppelsekker overfylt med helt brukbare, men ikke lengre brukte, klær. Nitti prosent mine. Klær jeg mest kjøpte nye: noen rimelig, noen pinlig dyrt. Klær jeg fikk hos svigermor. Klær som en periode gikk i daglig rotasjon; klær som jeg aldri har brukt. Klær fra slutten av nitti-tallet og til idag. Størrelser fra 34 til 46. Noen kjøpt for små ('jeg skal jo ta av litt') og noen kjøpt for store ('den designeren - så billig - må ha!') Bukser, kjoler, skjørt, jakker, vester, gensere, og utrolige mengder skjerf og T-skjorter. Og alt feil - feil farge, feil fasong, feil stil, feil størrelse, eller bare helt feil for mitt nåværende liv.
'Kjøp klær for den livsstilen du vil ha, ikke det livet du har,' rådet min venninne Sujoya. Hun var da en nyutdannet 22-åring som bodde i kollektiv og slet i sin første, underbetalte jobb. Og som sto, når hun sa det, i kø i en bruktbutikk for å bruke hele månedslønnen på en nydelig stola i ekte mink.
Sujoyas råd satt. Det er kanskje derfor jeg som småbarnsmor med null sosialliv er den stolte eier av tre ubrukte ballkjoler.
Syv store søppelsekker. Her øyner jeg anledningen til å bruke noe gammelt til å lage noe nytt. Hvorfor ikke redde litt natur, utfordre kreativiteten og fornye stilen - samtidig! - og tilnærmet gratis? Redesignet og upcyclet kan innholdet i disse syv sekkene bli til kjernen av min selvkomponerte og forbedrede garderobe.
Denne planen har et par innlysende problem. Eller, som jeg foretrekker å kalle dem, store utfordringer.
Først blant problemene - unnskyld, utfordringene - er det at jeg ikke kan sy. Mine ferdigheter hittil har strukket seg til å legge opp noen gardiner. Og selv på gardiner jukset jeg (med lim, hvis du absolutt må vite).
Men hva så? Teknikk kan læres. I mellomtiden - og i nøden - tipper jeg at skjørt kan legges opp med både lim, gaffa tape og stiftemaskin. Og ser jeg tidvis dum ut...vel, det er langtfra første gang.
'Mediocrity borrows, genius steals.' Mitt nye motto. Med en haug kjedelige klær og en ennå større haug spennende moteblad bær jeg kunne lære meg å lage en Gautier-kopi. Eller ihvertfall å lage en V-hals på en gammel T-skjorte.
I dag starter mitt nye liv som gjenbruksfashionista. Fra 1. januar 2010 og i et helt år, til 1. januar 2011, skal jeg upcycle det jeg har av gamle klær til å lage det jeg vil ha av ny mote.
Håpet er at mitt til dels inkompetente eksempel kan inspirere også deg til å kaste litt mindre og gjenbruke litt mer.
Fordi tro dumeg: hvis jeg får dette til, da garanterer jeg at også du kan lykkes.
Syv store søppelsekker. Syv store søppelsekker overfylt med helt brukbare, men ikke lengre brukte, klær. Nitti prosent mine. Klær jeg mest kjøpte nye: noen rimelig, noen pinlig dyrt. Klær jeg fikk hos svigermor. Klær som en periode gikk i daglig rotasjon; klær som jeg aldri har brukt. Klær fra slutten av nitti-tallet og til idag. Størrelser fra 34 til 46. Noen kjøpt for små ('jeg skal jo ta av litt') og noen kjøpt for store ('den designeren - så billig - må ha!') Bukser, kjoler, skjørt, jakker, vester, gensere, og utrolige mengder skjerf og T-skjorter. Og alt feil - feil farge, feil fasong, feil stil, feil størrelse, eller bare helt feil for mitt nåværende liv.
'Kjøp klær for den livsstilen du vil ha, ikke det livet du har,' rådet min venninne Sujoya. Hun var da en nyutdannet 22-åring som bodde i kollektiv og slet i sin første, underbetalte jobb. Og som sto, når hun sa det, i kø i en bruktbutikk for å bruke hele månedslønnen på en nydelig stola i ekte mink.
Sujoyas råd satt. Det er kanskje derfor jeg som småbarnsmor med null sosialliv er den stolte eier av tre ubrukte ballkjoler.
Syv store søppelsekker. Her øyner jeg anledningen til å bruke noe gammelt til å lage noe nytt. Hvorfor ikke redde litt natur, utfordre kreativiteten og fornye stilen - samtidig! - og tilnærmet gratis? Redesignet og upcyclet kan innholdet i disse syv sekkene bli til kjernen av min selvkomponerte og forbedrede garderobe.
Denne planen har et par innlysende problem. Eller, som jeg foretrekker å kalle dem, store utfordringer.
Først blant problemene - unnskyld, utfordringene - er det at jeg ikke kan sy. Mine ferdigheter hittil har strukket seg til å legge opp noen gardiner. Og selv på gardiner jukset jeg (med lim, hvis du absolutt må vite).
Men hva så? Teknikk kan læres. I mellomtiden - og i nøden - tipper jeg at skjørt kan legges opp med både lim, gaffa tape og stiftemaskin. Og ser jeg tidvis dum ut...vel, det er langtfra første gang.
'Mediocrity borrows, genius steals.' Mitt nye motto. Med en haug kjedelige klær og en ennå større haug spennende moteblad bær jeg kunne lære meg å lage en Gautier-kopi. Eller ihvertfall å lage en V-hals på en gammel T-skjorte.
I dag starter mitt nye liv som gjenbruksfashionista. Fra 1. januar 2010 og i et helt år, til 1. januar 2011, skal jeg upcycle det jeg har av gamle klær til å lage det jeg vil ha av ny mote.
Håpet er at mitt til dels inkompetente eksempel kan inspirere også deg til å kaste litt mindre og gjenbruke litt mer.
Fordi tro dumeg: hvis jeg får dette til, da garanterer jeg at også du kan lykkes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)